RIDDER I SMOKING

En liten historie fra virkeligheten, om en fantastisk mann som trådte til da alt så ut til å gå til helvete.

Det var en gang på 80-tallet. En skikkelig drittdag der regnet pøste ned. Jeg hadde vært ute med noen venner, men det var på tide å komme seg hjem. Jeg kjørte gatelangs i min elektriske rullestol med ett mål for øye: Å komme meg hjem kjappest mulig. Regnet øste ned, og jeg var våt inn til skinnet. Kaldt var det også.

Huset vårt lå høyt oppe, og det var ganske mange bratte bakker jeg skulle forsere før jeg var hjemme. Det var mye gravearbeid rett før stigningen begynte, og jeg befant meg alene på en sandstrekning mellom to dype grøfter. Plutselig klikket rullestolen min fullstendig. Vann og elektrisitet er jo ikke den beste kombinasjonen, og det hadde regnet så mye at elektronikken i stolen fikk en eller annen form for kortslutning. Jeg hadde ikke lenger kontroll over stolen. Den hadde kontroll over meg.

Stolen ville med ett ikke kjøre fremover, selv om jeg holdt joy-sticken i rett kjøreretning. Istedenfor hev stolen seg til siden, og begynte å snurre rundt og rundt, rundt og rundt. Overraskelsen kom så brått på at jeg mistet balansen, og hele overkroppen min ramlet overende på motsatt side enn der joy-sticken var. Jeg hadde ingen mulighet til selv å klare å reise meg opp igjen. Så der hang jeg og slang, mens stolen runde for runde nærmet seg den ene grøftekanten. I et brøkdels sekund forstod jeg hva som var i ferd med å skje. Jeg så døden i hvitøyet. Hvis jeg ikke umiddelbart fikk stoppet stolen, ville jeg og stolen gå rett utfor i den dype grøften. Jeg hadde ingen planer om å ende mine dager der, så jeg tok en siste kraftanstrengelse og prøvde å kaste armen min i retning stopp-bryteren. Det funket. Stolen bråstoppet.

Så der hang jeg halvt overende i en rullestol, noen centimeter fra graven, kraftløs, livredd, dyvåt og kald. Hjelp, hjelp, hjeeelp! Jeg hadde ikke sett noen mennesker. Hva skulle jeg gjøre? Jeg trengte hjelp, men det var ingen der.

Med ett hører jeg noen løpende fotskritt og en mannsstemme. Han kommer bort til meg og plasserer meg på plass i stolen. Han spør hva som har skjedd, og jeg stotrer frem mine opplevelser av de siste minuttene. Mannen er stilig kledd, han har på seg smoking. Han var på vei i bilen sin til et bryllup der han skulle være forlover, da han oppdaget meg som surret rundt og rundt på en sidevei. Han forstod at noe var galt. Fin og staselig som han var, hoppet han ut av bilen i pøs øsende regnvær for å hjelpe meg. Han skubbet meg og stolen opp alle de bratte bakkene og fikk meg trygt i hus. Selv var mannen blitt gjennomvåt og gjørmete av den fantastiske innsatsen sin da han hjalp en kvinne i nød, men historien sier ingenting om hvordan det gikk med ridderen og hans fine smoking. Uansett hvem du er: TUSEN TAKK!!! 

 




 

 

 

Fine ord fra Helle-Viv: Verden surrer rundt.



 

Fine ord fra Helle-Viv: Du og jeg.



Undring

Dagens sitat: Tante Linn, når er du egentlig ferdig med å sitte i rullestol? 

PASSET

Møtte hos Politiet for å få meg nytt pass. Må jo forberede meg til å erobre verden. Oppdaget imidlertid at det å få pass ikke var helt ukomplisert. En dame satt i skranken og henviste meg til en stor fancy box. Der skulle bilde tas, der skulle fingeravtrykkene tas, og der måtte jeg legge igjen min elektroniske signatur. Bilde og fingeravtrykk gikk forsåvidt greit med litt bistand fra min assistent, men hvordan skulle jeg greie å skrive navnet mitt i det anviste feltet på denne fancy maskinen? Jeg rakk ikke bort, så assistenten måtte løfte armen min opp på maskinen og føre armen min sidelengs mens jeg prøvde å signere. Ikke så jeg hva jeg skrev - det lignet ingenting . Vi prøvde gjentatte ganger, men det nyttet ikke. Resultatet ble det rotet det ble - så nå har jeg et annet navn i passet, og hver gang jeg er ute og reiser med pass må jeg ha med dokumentasjon fra lege på hvorfor jeg ikke har min riktige signatur i passet. En portabel liten signaturbox hadde vært så mye enklere!

TRE KVINNER



 

GLOBUS

Min nevø på 5 år lurte på om trær vokser. Han ville klatre opp i treet og kikke på planetene i verdensrommet. Jeg spurte om han visste hvilken planet vi bodde på. Jo det visste han, for den het Globus...:)



 

MEDUSA

Min "MEDUSA" laget av Christine Horvei på http://letsbuzz.no

Ikke ferdig, men godt på vei...



 

HAVFRUE

Min "HAVFRUE" laget av Christine Horvei på Lets Buzz



HULDER

Min "HULDER" laget av Christine Horvei på Lets Buzz



ENGLE-TILLEGG

En travel ettermiddag, jeg er på vei hjem fra et jobboppdrag. En dame stopper oss, griper hånden til assistenten min, ser henne dypt inn i øynene og utbryter: "Du må være en engel! Godt det finnes slike som deg!" Assistenten min ser spørrende på denne damen og lurer på hva hun mener. "Jo, du må være en engel! Et slikt flott menneske som tar deg av slike som henne", sier damen og nikker mot meg.

Vi fortsetter hjemover og morer oss litt sarkastisk over disse tilsynelatende uvitende menneskene vi av og til møter på. Med ett kommer det fra assistenten: "Ja nå er det vel på sin plass med et lønnspålegg. Hva med et engle-tillegg?"

Noen dager senere ringer assistenten og sier hun blir litt forsinket med det påskudd at hun må vaske englevingene som er blitt litt tilgriset. Som nyutnevnt engle-assistent kunne hun jo ikke komme skitten på jobb.



"En sånn invalid"

Jeg var på jobbreise da en mann henvender seg til assistenten min og sier:
"Ja, så du har med deg en sånn invalid du..."



PUSI

Dette er altså pusen min. En veldig klok og hengiven pus. En innekatt. Hun forstår at jeg ikke kan løfte henne opp til meg eller løfte hånden for å klappe henne. Så hun kommer istedenfor til meg. Legger seg tett inntil meg, gnikker hodet og maler. Fikk henne fra Kattens Vern. De fant henne subbende gatelangs - blind og helt utsultet. Det var så mye hud som hang ned over øynene hennes at hun ikke kunne se. De tok henne inn, opererte bort all den overflødige huden - og hun kunne se igjen! Jeg ble den heldige som fikk henne hjem til meg. :)



 

DEN NYE...

Måtte smile litt da min nevø så på assistenten min og spurte: Tante Linn, har du kjøpt deg en ny en? 

 


 

LIVET ROCKER - FORTSETTELSEN LOKKER



FORSIDEPIKEN

En kvinne så stolt, sterk og synlig.

Tar pusten fra menn mest sannsynlig.

De skjeggete rå - for de vil hun gå.

Det er ikke helt usannsynlig.

 

På wheels leves livet - det rocker.

Hun mannfolk med sjarmen sin lokker.

I skinnklær hun er -  korsetter av lær.

Nåde den som opp henne fucker.

 

Et kunstverk hun er - denne kvinnen.

Så fargerik - hun er heltinnen.

Så mange tatoos - fra "scull" to "a rose".

Hun fester seg raskt til netthinnen.

 

En forsidepike - hun plutselig ble.

En vakker modell som mange får se.

Så synlig og flott - ja håret er blått.

 En midtsidepike - kan det og skje? 

 



 

INTELLIGENSEN

 

Det er lørdag kveld, og to venninner er ute på byen. Som vanlig har de med seg sine personlige assistenter. På utestedet de befinner seg myldrer det av festglade mennesker. En fyr kommer bort til bordet og starter en diskusjon med den ene assistenten. Det er et ganske høyt støynivå i lokalet, så resten av bordet får ikke med seg hva diskusjonen går ut på. Imidlertid oppfatter de at assistenten blir ganske irritert, og når fyren stikker får de forklaringen.  Fyren hadde lirt av seg noe om at "du må være veldig snill og god som orker å være med sånne mennesker i rullestol - ja for de har jo bare en IQ på 10".  Assistenten hadde da raskt svart tilbake: "Om de har en IQ på 10 - ja da har du en IQ på 2".

SOLSTIKK

 

En nydelig sommerdag var to gode venner ute og ruslet i solskinnsværet. Hun på to ben. Han på fire hjul. De gikk der og pratet og lo da en eldre dame plutselig stopper opp ved dem. Den eldre damen henvender seg til den unge kvinnen og sier: Du må ta på ham en hatt slik at han ikke brenner seg på hodet. Mannen i rullestol begynner å flire av denne tåpelige kommentaren - nå hadde han hørt det og! Den eldre damen ser at mannen trekker på smilebåndet og hun utbryter i begeistring: Neimen se... nå koser han seg også!

LÅGAST NEDE

Jeg var på butikken en dag, og på vei hjem ble jeg tilsnakket av en eldre dame: Jau, he du gud i ditt hjarta? Han sjår til deg som ligg lågast nede...

KRANSEN

 Skal fortelle en liten historie om en mann som reiste seg mot urettferdigheten og maktesløsheten han opplevde. Denne mannen var populær i vennegjengen. Han hadde et stort hjerte, glimp i øyet, og alltid en sirlig, morsom kommentar på lur. Det var alltid liv rundt ham.

Han brukte rullestol, og hadde et stort assistansebehov. Den gangen var det kommunens hjemmesykepleie som assisterte ham. De kom til ham flere ganger gjennom døgnet, og de hadde fått innarbeidet at det var faste kjente personer som kom til ham for å assistere. Dette satte han stor pris på da det var nokså detaljerte arbeidsoppgaver de skulle utføre. Da slapp han å hele tiden drive opplæring av nye folk. Han slapp å stadig måtte forklare om igjen og om igjen hva de skulle gjøre og hvordan. Han slapp smerter, fordi de som assisterte kjente ham og visste hva de skulle gjøre. Han sparte egen tid fordi ting går fortere når de som assisterer er trygge på sine arbeidsoppgaver. Og ikke minst sparte han egne krefter da han var trygg og forholdene rundt ham var stabile.

Slik var det lenge, inntil han en dag plutselig fikk beskjed om at kommunen nå hadde omorganisert seg. Om fire dager ble det nytt regime. Da ville alle kommunens ansatte bli omorganisert. Han kunne da ikke lenger påregne å få assistanse fra de personene som kjente ham. Det ville komme nye personer, og de måtte læres opp.

Mannen trodde ikke sine egne ører. Om fire dager? Nye folk? Kom ikke på tale! Hadde han ikke noe å si i forhold til en slik omorganisering som ville få innvirkning på hverdagen hans? Hvor ble det av brukermedvirkningen som det snakkes så fint om??? Uansett hva han mente om dette så var beslutningen tatt, og han måtte bare innfinne seg med at det nå ble forandringer i arbeidsstokken som gikk til ham.

Mannen raste, dette var det verste han hadde vært med på. Snakk om ikke å ha innflytelse på eget liv! Han ble kjempe sint og frustrert - noe måtte han gjøre for å markere hva han syntes om denne totale overkjøringen. Han dro til blomsterbutikken. Der bestilte han en blomsterkrans, og la ved et kort hvor han skrev:

 

HØYT ELSKET OG DYPT SAVNET!

LYSER FRED OVER DERES MINNE!

Han ba så om at kransen og kortet skulle leveres på hjemmesykepleiens kontor. Deretter reiste han hjem, og heiste flagget på halv stang.

TILBUD PÅ NEGLEBITING:

Opplevd i butikken i går: Jeg stod i betalingskø, og en liten jente og hennes mor stod bak meg. Jenten kom opp på siden av meg og lurte på om jeg hadde vondt i føttene mine. «Nei, jeg har ikke vondt i føttene mine», svarte jeg. Jenten så undrende på meg og spurte: «Men... men hvorfor sitter du i den stolen da??? Jeg smilte for meg selv og lurte på hva jeg skulle svare denne lille jenten. «Du skjønner... det er litt vanskelig å gå», svarte jeg. Jenten var tydeligvis fornøyd med svaret, og glemte rullestolen. Hun studerte meg litt og tok hånden min. «Du må klippe neglene dine», kom det fra jenten. Hun så på meg og spurte: «Skal jeg bite de for deg»?

PÅ BYN




 

Du kan jo prøve å legge denne teksten min til melodien til "Kor E Alle Helter Hen" av/ Jan Eggum. ;)

 

Eg sitter ute og eg nyter synet.

Eg blir het i trynet.

For det e så mange flotte menn.

En av dem ser på meg og hever brynet.

Hilser på som Glenn.

 

Han spør meg så om han kan slå seg ned der.

Også han Peder.

De e kompiser og trivelig.

Glenn spanter runden og en glede han spreder.

Han e så nydelig!

 

Kor i verden har du vært?

E du noen kjært?

Eller e du singel?

Kem får dette vinnerlodd?

Eg hadde ikkje trodd.

At det ville bli han Odd.

 

Det e så typisk at man kan jo grine.

Ingen dans på line.

Enten gift eller så homofil.

Kanskje loddet var å gå for Trine.

Endre på min stil.

 

En mulig løsning e og andre sortering.

En liten sondering.

Sjekke opp de skilte falne menn.

Kravet da vil bli en nøye vurdering.

En elsker og en venn.

 

Kor e mannen med stor stil?

Sin bue og pil.

E du gjemt i skogen?

Stikk din lille nese frem.

Så jeg kan se på Dem.

Kanskje blir det og en klem.

 

Finnes det drømmemenner?

Ja e det en illusjon?

Du kanskje noen kjenner.

Og nærmer vi oss en fusjon?

 

En MC-fyr er ikkje verst det heller.

Han bor i en kjeller.

Våker over Harley-Davidson.

Kvinnehjerter rundt i byen han feller.

Han e i full aksjon.

 

Kor i verden e eg hen?

Gå hem igjen.

Korfor gjør eg dette?

Vær fornøyd med livet ditt.

Det e'kkje svart og hvitt.

Det e greit å ta en liten titt.

 

Tekst: GL

SAMLEBÅNDET




Du kan jo prøve å legge denne teksten min til melodien til "En solskinnsdag" av/ Postgirobygget. ;)

 

Jeg sitter her og venter på at hjelpen skal komme.

De skulle vært her kvart over to.

Klokken er blitt fire, mine tanker er tomme.

For jeg må vanvittig på do.

 

Det eneste jeg føler er et sinne som vokser.

Ja hvorfor må jeg tillate dette?

Vi lever i et samfunn - ikke hermetikkbokser.

Behovet kan de ikke utsette.

 

Jeg planlegger dagen. Jeg har avtaler jeg.

Min dagsplan er lagt nøye opp.

Men samlebåndsprinsippet legger byller i veien.

Og jeg blir en ustødig flopp.

 

Jeg tenker:

Livet er mitt.

Det er ikke fritt.

Jeg prøver her å leve, men så plutselig så skjer det.

Alt er ikke gitt.

Ja slik er det blitt.

Min dagsplan den var rede, men nå vil den bare sveve.

Så kanskje nå på tide med forandring.

Og skaffe meg en BPA.

 

Omsider ringer dørklokken, og endelig skjer det.

En ukjent stikker hodet inn.

Hun unnskylder og sier: «Jeg beklager så meget.

Min arbeidsliste gikk helt i spinn».

 

Så begynner hun på oppgaven, jeg aner en fare.

Min fremgangsmåte er ikke kjent.

I tillegg til å holde meg, så må jeg forklare.

Opplevelsen er betent.

 

Jeg sier:

«Hør nå på meg.

Så forklarer jeg deg.

Det er til alles beste at på minnet du vil feste.

Så slipper jeg å gjenta, slik det er forventa.

Det er så veldig slitsomt, repetering av det meste.

Så fint om vi kan enes om en løsning,

og komme oss rett i mål».

 

Men stemmen i meg,

formaner i vei.

En BPA er tingen, så se til å få ut fingen.

Ja hvis du er lei,

så vær ikke treig.

Du sitter her i bingen, om du ikke griper tingen.

En sak er nå ihvertfall ganske sikker:

At BPA er redningens vei!

 

Tekst: GL

Fløyen


Nå kan det se ut som at jeg er en ivrig naturentusiast som stadig er ute og nyter alt det flotte naturen har å by på. Det må jeg bare umiddelbart innrømme at jeg ikke er. Dessverre! Jeg er heller av den typen som klamrer meg til asfalten og det urbane bylivet. Naturen er flott - og selvsagt viktig å verne om, men jeg inntar den i mindre porsjonerte mengder. Dette var en superfin sommerdag på Fløyen, og livet var bare herlig! Sol, varme, fuglekvitter og nistepakke! Hva mer kunne man be om på en slik vakker dag? Til og med en noenlunde bra vei å kjøre på. Supert! Ja, for jeg unngår humpete, hullete, skjeive veier. Det er bare slitsomt, og stjeler alt av overskudd. Har aldri helt forstått det der med at folk til stadighet skal ut å trene i skog og mark - løpe på fjellet, gå turer. Men det har nok sin helt naturlige forklaring. ;) Venner av meg er litt oppgitt over meg når vi har vært ute på slike oppdagelsesturer. Jeg har liksom et mål: Skal fra A til B, og kjører på. De derimot stopper opp, utforsker trær, og lurer på hva blomstene heter. Skjønner jeg har et stykke igjen til jeg melder meg inn i friluftsturforeningen. Men man skal aldri si aldri! ;)

Black & blue


Som alltid er jeg og Helle-Viv på plass i Stolthetsparaden! Vi er stolte, sterke og synlige! Stolthetsparaden er en feiring og fest av funksjonshemmedes selvfølgelige plass i samfunnet. Vi går i parade for de mange tusen som ikke kan være der. Vi går for alle de som lever et liv styrt av fastlagte rutiner. Vi går for alle de som drømmer om å studere, være foreldre, reise, jobbe. Ja, vi ønsker alle å leve et liv på egne premisser.

The blue-lady


STOLTHETSPARADEN 2013: Selvsagt er jeg med under Stolthetsparaden! Uloba har siden starten i 1991 vært et ektefødt barn av den internasjonale Indelpendent Living-bevegelsen, en bevegelse som jobber for at personer med funksjonsnedsettelser skal ha de samme borgerrettigheter, muligheter og kontroll over eget liv som ikke-funksjonshemmede. Grunntanken i Independent Living er at man ikke er funksjonshemmet - man blir funksjonshemmet av samfunnet rundt seg. Ulobas BPA er verktøyet som lar personer med funksjonsnedsettelser tre ut av rollen som passive mottakere, og inn i rollen som ansvarlige, likeverdige borgere.

HVEM og HVORFOR


GL er meg! En GLamorøs, GLup, GLitrende, GLadlaks fra Bergen! ;)

FRIHETENS NØKKEL



Du kan jo prøve å legge denne teksten min til melodien til "Fremling" av/ Carola. ;)

 

Livet, er til for deg og meg.

Leves, det skal det gjøres.

Livskvalitet - en mulighet, er det vi behøver.

Og verktøyet det fins - det er her.

Så la oss verne og sikre frihet.

Det er så viktig: BPA.

 

Med assistanse får vi verdighet, og all kontroll i våre egne liv.

Frihetens nøkkel må tilpasses hvert individ.

Full likestilling er jo målet vårt, samt max deltakelse på alle plan.

Men skal vi her lykkes, så trenger vi vår BPA.

En maktesløshet vil vi langt fraaaa.

Krev derfor retten til en stødig BPA.

 

Stolthet, er kraften i vår sak.

Styrke, det har vi nok av.

Og synlighet - i evighet, vi er her - vi lever.

I hjemmet og på byn - i skolen.

På arbeidsplassen - familielivet.

I politikken - overalt.

 

Ja vi vil kjempe for vår eksistens, og kreve retten til et verdig liv.

Holdning må endres og hindringer fjernes i tid.

Vårt eksistensgrunnlag er BPA, og det må vernes for alt det er verdt.

Så la oss stå sammen, hev fanen for vår BPA.

Et verktøy nødvendig å haaaa.

Selvstendigheten sikres ved en BPA.

 

 

Tekst: GL

SHOPPEHOLIKEREN



Du kan jo prøve å legge denne teksten min til melodien til "Teddybjørnens vise" av/ Bjørn Eidsvåg. ;)

 

Jeg sitter i min rullestol og freser rundt omkring,

og gjør som mange kvinner shopper inn for mange ting.

Det er så mye stilig og forlokkende å se,

så jeg er ikke motvillig og vanskelig å be.

 

For når det dukker opp en lekker gjenstand i mitt syn,

så kan jeg ikke la den ligge ensom nedi byn.

Da drar jeg frem kredittkortet og taster koden inn,

og nøler ikke engang i mitt lille stemte sinn.

 

Men lykken er kortvarig svinner oftest bort i sand,

og reiselysten kommer jeg vil fly fra land til land.

En storby er jo toppen shoppedillen får fritt spill.

Jeg gjentar atter tabben går i fellen en gang til.

 

Jeg fyller opp min koffert, men den går ikke igjen.

De tingene jeg har kjøpt inn de ligger helt i klem.

Da må jeg ut og skaffe meg en koffert nummer to.

Gevinsten må jo være med meg hjem inn til mitt bo.

 

Den lykken kan ei kjøpes inn for penger sies det,

men likevel så skapes det litt ro og sjelefred.

Jeg samler opp diverse - alt fra skrot til suvenir.

Det hjelper ikke noe selv om bankkontoen svir.

 

Det ligger der og roper på meg: "Kjøp meg kjære du.

Omsider er du kommet og nå kan du ikke snu.

Du vet at om du vender om og går din rake vei,

så vil du ikke finne noe like bra som meg".

 

Tekst: GL

SORTERING



Du kan jo prøve å legge denne teksten min til melodien til "Tir´ Na Noir" av/ VAMP ;)

 

Jeg ble født til verden, ja så heldig var jeg.

Stoppet ikke opp på DNA-testens vei.

Fikk min rett til livet, lykken smilte til meg.

Her er jeg, nå voksen og grei.

 

Er jeg syk? Er jeg svak? Er jeg krøpling og lat?

Annerledes i smak? Ikke riktig format?

Kroppen ble jeg tildelt - denne ble jo mitt hjem.

Våg deg derfor - gi meg en klem.

 

Hvem har rett å velge? Hvem sorteres da bort?

Hvor vil grensen settes mellom verdig og lort?

Man skal være varsom med de valg som man tar.

Bare livets sjangse en har.

 

Jeg er stolt. Jeg er sterk. Jeg er synlig og frekk.

Jeg vil ut. Jeg vil frem. Ikke gjemme meg vekk.

Livet er en gave som må nytes til gangs.

Kom igjen - jeg ber om en sjangs.

 

Det at ulikheter vokser opp og får gro,

skaper styrke, samhold og en mennesketro.

Åpne opp for livet og det mangfold det gir.

Da et bedre samfunn det blir.

 

Jeg er stolt. Jeg er sterk. Jeg er synlig og frekk.

Jeg vil ut. Jeg vil frem. Ikke gjemme meg vekk.

Livet er en gave som må nytes til gangs.

Kom igjen - jeg ber om en sjangs.

 

 

Tekst: GL

Les mer i arkivet » Februar 2017 » November 2016 » April 2016
hits