RIDDER I SMOKING

En liten historie fra virkeligheten, om en fantastisk mann som trådte til da alt så ut til å gå til helvete.

Det var en gang på 80-tallet. En skikkelig drittdag der regnet pøste ned. Jeg hadde vært ute med noen venner, men det var på tide å komme seg hjem. Jeg kjørte gatelangs i min elektriske rullestol med ett mål for øye: Å komme meg hjem kjappest mulig. Regnet øste ned, og jeg var våt inn til skinnet. Kaldt var det også.

Huset vårt lå høyt oppe, og det var ganske mange bratte bakker jeg skulle forsere før jeg var hjemme. Det var mye gravearbeid rett før stigningen begynte, og jeg befant meg alene på en sandstrekning mellom to dype grøfter. Plutselig klikket rullestolen min fullstendig. Vann og elektrisitet er jo ikke den beste kombinasjonen, og det hadde regnet så mye at elektronikken i stolen fikk en eller annen form for kortslutning. Jeg hadde ikke lenger kontroll over stolen. Den hadde kontroll over meg.

Stolen ville med ett ikke kjøre fremover, selv om jeg holdt joy-sticken i rett kjøreretning. Istedenfor hev stolen seg til siden, og begynte å snurre rundt og rundt, rundt og rundt. Overraskelsen kom så brått på at jeg mistet balansen, og hele overkroppen min ramlet overende på motsatt side enn der joy-sticken var. Jeg hadde ingen mulighet til selv å klare å reise meg opp igjen. Så der hang jeg og slang, mens stolen runde for runde nærmet seg den ene grøftekanten. I et brøkdels sekund forstod jeg hva som var i ferd med å skje. Jeg så døden i hvitøyet. Hvis jeg ikke umiddelbart fikk stoppet stolen, ville jeg og stolen gå rett utfor i den dype grøften. Jeg hadde ingen planer om å ende mine dager der, så jeg tok en siste kraftanstrengelse og prøvde å kaste armen min i retning stopp-bryteren. Det funket. Stolen bråstoppet.

Så der hang jeg halvt overende i en rullestol, noen centimeter fra graven, kraftløs, livredd, dyvåt og kald. Hjelp, hjelp, hjeeelp! Jeg hadde ikke sett noen mennesker. Hva skulle jeg gjøre? Jeg trengte hjelp, men det var ingen der.

Med ett hører jeg noen løpende fotskritt og en mannsstemme. Han kommer bort til meg og plasserer meg på plass i stolen. Han spør hva som har skjedd, og jeg stotrer frem mine opplevelser av de siste minuttene. Mannen er stilig kledd, han har på seg smoking. Han var på vei i bilen sin til et bryllup der han skulle være forlover, da han oppdaget meg som surret rundt og rundt på en sidevei. Han forstod at noe var galt. Fin og staselig som han var, hoppet han ut av bilen i pøs øsende regnvær for å hjelpe meg. Han skubbet meg og stolen opp alle de bratte bakkene og fikk meg trygt i hus. Selv var mannen blitt gjennomvåt og gjørmete av den fantastiske innsatsen sin da han hjalp en kvinne i nød, men historien sier ingenting om hvordan det gikk med ridderen og hans fine smoking. Uansett hvem du er: TUSEN TAKK!!! 

 




 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits